Eldst i barnehagen og yngst i skolen

6-årsreformen skal evalueres. Det er på høy tid. Det er nå 23 år siden 6-åringene gikk over i skolen. Og vi kan vel lett slå fast at flere sider av reformen ikke ble som forventet. Intensjonen om å sikre barnehagepedagogikkens plass i skolen er for eksempel ikke blitt realisert. I disse dager arbeides det medl ny rammeplan for skolefritid. Mål, innhold, arbeidsmåter og organisering rundt 5- og 6-åringer er fremdeles i støpeskjeen. 

Dette er en bok som handler om 5- og 6-åringene. Forfatterne ser tilbake på historiske og politiske milepæler, men er likevel klart mest opptatt av hvordan det kan konstrueres en hverdag i barnehage, skole og skolefritidsordning som bygger på det vi vet om barns lek og læring. Joda, det er skrevet bøker om lek og læring i barnehage og skole før. Men forfatterne drister seg til å trekke linjer og peke på hvordan det kan skapes helhet og sammenhenger mellom barnehage, skole og SFO. I stedet for å se på de tre institusjonene hver for seg, peker de på muligheter for skape røde tråder for mestring og læring, lek og trivsel. 

Det er ulike syn på hva 5- og 6-åringer skal være, på hva de skal lære og hvordan de skal være. Barnesyn og læringssyn rundt de eldste i barnehagen og de yngste i skolen blir hyppig debattert. Forfatterne av denne boka problematiserer økt læringstrykk og pedagogiske retninger som gjemmer seg bak leke-begrepet. Og hvordan virker internasjonal skolepolitikk, Kunnskapsløftet og skolens nye styrings- og vurderingssystemer inn på 5- og 6-åringene sin hverdag? Boka kan derfor gjerne leses også som en debattbok, men er mest en fagbok som viser hvordan pedagoger og styresmakter tenker og handler. Dette grunnlaget er viktig å ha fordi de politiske avklaringene rundt tilbudet til 5- og 6-åringer fremdeles ikke er avklart.

Boka tar for seg sentral politiske føringer og forskning i hver av sektorene barnehage, skole og skolefritidsordning. Samtidig er bokas styrke at helhet og sammenheng vektlegges. Derfor er barns overgang fra barnehage til skole og skolefritid omdreiningspunktet i boka. Et helt sentralt spørsmål er hvordan ledere og personalet i barnehage, skole og skolefritidsordninger kan legge til rette for at 5- og 6-åringer skal unngå brudd og oppleve usikkerhet og nederlag. Boka gir både praktiske og organisatoriske råd og eksempler på hvordan det kan legges til rette for trygge og engasjerende overganger. 

Sammenhenger og overganger handler først og fremst om barnet. Og forfatternes syn på barn, lek og læring kommer tydelig fram. Det lekes for lite i skolen i dag, skriver de. For mange barn blir det «too much, too soon». Kanskje læringstrykket også er for høyt i 5-årstilbudet i en del barnehager? Og hvordan kan skolene selv i større grad tilpasse seg hvert barn som kommer, i stedet for å forvente at barnehagen har gjort det skoleklart?

Når forpliktelsen til å skape gode overganger og sammenheng og helhet nå ligger hos både barnehage og skole, er det en forutsetning  at personalet i barnehagen, skolen og skolefritidsordningene har innsikt i hva som er deres respektive oppdrag og grunnleggende pedagogikk. For å få til dette er det nødvendig å skape dialog, møteplasser og nettverk. Den profesjonsspesifikke kunnskapen som preger hver av sektorene må løftes fram. Å ha respekt for hverandres egenart er likeså viktig som å søke etter et felles grunnlag. For hvordan kan man skape helhet og sammenhenger når man ikke vet hva samarbeidspartnerne gjør? 

Her kan du bla i boken